hits

Men tankene mine får du aldri

"Det er ikke maten som er vanskelig?

?Eller alle timene jeg brukte på treningssenteret?

?All cardioen?

?Alle literene med vann?

?All poseringstreningen?

Jeg spiste torsk, poteter og brokkoli i tre måneder fordi jeg visste det var det som skulle til. Jeg visste at all treningen var nødvendig for å klare målet. All poseringen, cardioen og vannet var også en nødvendighet for å klare det.

Alle disse tingene var lett, fordi målet om scenen var større enn den kortvarige gleden jeg kunne fått hvis jeg droppet det. Tre måneder var alt som skulle til av mitt liv. Hard jobbing og så kunne jeg ta ?fri?.

Det er som er vanskelig er alle tankene som kommer etterpå. Ikke fordi jeg legger på meg og blir ufit i manges øyner. I denne prosessen har jeg lært såpass at en konkurransekropp er ikke en kropp jeg vil ha. Det er selve prosessen som driver en. At man kan klare det mange ikke klarer. Dette er ting jeg mestrer, gå på knallhard diett hvis jeg har et mål i enden. Komme seg opp på den scenen, ikke nødvendigvis for å vise kroppen og arbeidet man har gjort. Men for mitt eget hode, jeg klarte det! Jeg klarte å overse en av mine store redsler. Møte nye mennesker og stå på en scene å bli dømt opp og ned.

Når jeg tenker tilbake på det trur jeg at grunnen er at jeg fikk et nytt skall å gjemme meg bak. Et skall mange kanskje så opp til, men de så ikke hvordan det var på innsiden. Jeg var som en annen. Samme på innsiden, men ny på utsiden. Men nå som jeg er tilbake til meg selv igjen kan jeg ikke lenger skjule det jeg tidligere gjemte på innsiden. Jeg takler ikke å ikke ha et mål å se mot. Jeg blir deprimert. Utholdelig å være med. Stenger meg inne og skyver folk bort. Hvorfor? Fordi jeg ikke er lykkelig. Men er det på innsiden eller utsiden? Trenger jeg er skall å gjemme meg bak? 

? Tankene mine får du aldri?, er et begrep mange kjenner til. Men hadde det vært så ille da om noen, kanskje bare en, kjente til alt man har på innsiden. Kanskje de kan hjelpe deg med å bli hel?

?Men kan noen hjelpe meg??

 

Jeg hater morsdag

Herregud som jeg hater morsdagen. Denne dagen som liksom skal være min dag. Men det er ikke bare min dag, det er en dag der du skal hylles fordi du er mamma. Det er ikke som en bursdag, som er bare min alene, ingen forventninger til at du skal ha prestert i noe annet enn å bli et år eldre. Denne dagen skriker "verdens beste mamma". Hvem kan leve opp til det?

En morsdag bringer så mye mere med seg. Et løfte om at man skal være en perfekt mor. En evig påminnelse at man er udugelig. Man skulle ha vært bedre. Perfekte bilder på Instagram med glade barn og perfekte foreldre. Mens du selv sitter der og er glad først når de sover.

Leste en artikkel i Aftenposten idag angående fødselsdepresjon som traff meg. (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Hva-fodselsdepresjonen-gjorde-med-meg--Marita-Rendal-614715b.html) Det var som å lese om meg selv for snart 5 år siden. Men jeg skjønte det ikke da, og nå sitter jeg her og hater morsdagen. Det er bare en evig påminnelse om hvor ubrukelig man føler seg.. Jeg trur ingen andre enn de som har gått gjennom det samme vil noen gang forstå hvordan det er.

Man må tørre å snakke om disse tingene. Jeg prøver å tørre, tør du ?

Ikke stirr sånn på meg

Alle stirrer. Alle syns jeg er feit. Alle syns jeg gjør feil. Klarer ikke løfte så mye. De ser sikkert at jeg har farget håret og har farge igjen på ørene. Alt for mye folk.

Ingen blikk kontakt da kan de ikke se meg. Får jeg blikk kontakt er jeg fucked. Da ser de meg. Da ser jeg at de ser meg.

De syns nok jeg er en sur bitch. Stakkars typen hennes som har ei sånn dritt kjerring. At han gidder å trene med hu eller i det hele tatt være sammen med hu. Men de vet ikke hva jeg tenker. De vet ikke at det krever mere enn man trur å komme seg ut blant andre mennesker. Noen få går fint. Mange går ikke.

Vil bare sitte alene. I fred i min egen stue. Trygg der. Ingen ser.

Trudde jeg var tøff. Er det.. eller kanskje ikke likevel.

Ingen ser tårene. Men jo alle gjør det, men da vil de ikke se mere.

Dårlig samvittighet. Sliten. Vil ikke gå på butikken. Vondt i viljen sier noen. Angst sier jeg.

Føler meg presset oppi et hjørne. Vil egentlig ikke svare. Føler meg stygg. De ser det.

Men de gjør jo ikke det. Det er alt inni ditt eget hode

Dette er til deg

Dette er til deg. Til deg som står opp før meg for å smøre mat til barna. Du som behandler dem som de skulle vært dine egne. Som sniker deg ut om morgenen for ikke å våkne meg. Men som likevel kommer tilbake igjen for å gi meg en klem. Som tilbyr deg å sove på gjesterommet for ikke å forstyrre meg om natten.

Til deg som minner meg på at det er på tide å ha den overnattingen jeg har lovet tantebarnet mitt. Som kjøper tre buketter med roser fordi du ikke vet hvor mye som er vanlig å kjøpe. Som går med på alle mine påfunn på snap. Som daglig finner deg i alle mine ideer.

Dette er til deg som nå skal følge meg på teamjegliker. Som er tøff nok til å gå mot strømmen og gjøre de tingene du har lyst til. Som støtter meg i alt jeg vil gjøre. Som løper intervaller med meg selv om biceps er alt du vil trene. Til deg som frivillig går på diett så du kan spises det samme som meg.

Dette er til deg som står og prepper all maten min når formen min ikke er på topp. Som vasker vinduer, tørker støv, vasker kjøkkenskapene og rer opp sengen sånn at det ser ut som du har strøket det på. Dette er til deg som bare er der for meg

Elsker deg

 

Mini gjesteblogger

Se det, Mini her.

Dette blir mitt første blogg innlegg, så dette kan bli spennende. Jeg tenkte at jeg bare skulle begynne med å fortelle litt om meg selv. Jeg er da kjent som Mini, men heter egentlig Leon. Jeg er født og oppvokst i Hamburg i Tyskland, men flyttet til Norge i desember 2006... Shiiit 10 år allerede, helt sykt hvor fort tida flyr!

Jeg har alltid vært en nokså aktiv gutt og drev med tennis i min barndom. Vi hadde en tennis plass med 3 inne-baner og 5 utebaner, samtidig drev vi en restaurant som lå i samme bygg.

Som sagt begynte jeg når jeg var 3 år og kom til og med så langt etterhvert at jeg konkurrerte proft. Kom på 2 plass av hele Nord-Tyskland. Hadde jeg satset videre på dette hadde jeg nok kommet langt, men så forandret familie situasjonen seg og meg og min far trengte litt tid for oss selv. Må bare si at ingenting kan slå meg og min far, vi er bound forever !! Så vi bestemte oss rett og slett for å flytte til Norge.

Å komme til Norge var virkelig noe av det beste valget jeg har tatt. Jeg ble tatt så godt i mot på skolen og kom veldig fort inn i språket. Jeg fikk mange venner med en gang og livet begynte å bli virkelig perfekt igjen, alt ordner seg så bra. Jeg gikk et par år på fotball og ble med på Norway-cup 3 ganger og begynte med håndball, hvor jeg sto i mål og kom inn på sonelaget. Jeg ble trent opp av den gamle landslagstreneren fra Island.

Etter halvannet år begynte jeg å gå helt lei av alt av aktiviteter. Det tok så mye fritid og jeg hang lite med venner pga sonetrening 2 ganger i uka pluss fotball trening, og i tillegg så var det jo fotball og håndball kamper. Var virkelig lei til slutt. Så jeg slutta på alt og bare koste meg i livet. Så gikk det er par år og jeg ble slengt med på treningssenteret.

Juli 2015 var første gangen jeg gikk inn på et trenings senter og tok mine første biceps curls. Nå har det gått ca 1,5 år med intens trening og jeg er veldig fornøyd med fremgangen jeg har klart å få. Jeg har fått masse god hjelp av venner og veldig nære til å komme opp der jeg er nå, og jeg klarer ikke takke de folkene nok.

Treningssenteret her hvor jeg kommer fra er den beste plassen jeg vet om, ikke bare fordi det er bra og jeg trives der, men hovedsakelig fordi jeg har funnet den absolutte drømmedama mi her, det var virkelig kjærlighet med første blikk. Hu sto så søt og sjenert i hjørnet og curlet manualer. Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å la være, så jeg måtte gå å få kontakt med den søte skapningen. Hadde aldri i livet før trodd på kjærligheten med første blikk men gudd fader å feil jeg tok. Vi var og er skapt for hverandre, og vi merket fra dag 1 at det var planlagt at vi skulle møtes og nyte livet sammen fremover!

Jeg kan ikke beskrive hvor ufattelig mye jeg elsker ho og hvor viktig ho er for meg i livet, en hverdag uten ho er som en kropp uten organene, det funker ikke. Høna mi er best og jeg er så heldig som har ho.

Høna snakket om at ho var med på Teamjegliker og at ho skal stille i bikini fitness, og jeg syns det hørtes så spennede ut og ho fyrte meg opp til at jeg også skulle stille. Jeg grublet mye og var frem og tilbake på om jeg ville men til slutt så satt jeg meg et mål om at jeg SKAL stille i mens physique til våren i 2017.

Nå har jeg har fått æren av å bli den første gutten som blir med i Teamjegliker og dette blir en kjempe gøy reise for meg.

Jeg var i Oslo for ca 2 uker siden og målte kroppsfett. Jeg hadde 19,8 i fett prosent og veide 87 kilo. For at jeg skal være klar på scenen fikk jeg beskjed om at jeg skulle ha 8% i kroppsfett og 75 kilo i kroppsvekt. Det er en god del jeg skal ned men jeg gleder meg så masse til å begynne, nå venter jeg bare på diett og trenings planen så er jeg klar for å kicke ass!

Takk for meg:) Dere kan følge meg videre på snap: tjl-mini og instagram: tjlmini

Klar for ny oppkjøring

Etter at jeg valgte å ikke stille i oktober har jeg surret litt rundt uten mål og mening. Har spist litt sånn som det har passet meg og masse, og da mener jeg masse godis. Har liksom følt at jeg ikke har hatt noe mål på en måte når jeg ikke har visst når jeg skulle begynne på diett igjen.

Jeg synes samtidig det er vanskelig å ikke ha en plan å følge. Nå er det for mange valg. Og det er så enkelt å velge de mindre sunne varianten bare fordi det er lettvint. Jeg gleder meg på en måte til diett start igjen for å få faste rutiner i forhold til mat. Men fy så digge økter jeg har hatt med masse mat i magen.

Hadde fettmåling hos Christian for 3 uker siden og fikk en positiv overraskelse. Jeg hadde bare gått opp i underkant av 1 % og i tillegg økt i muskelmasse på den fråtsetiden etter diettslutt.

Så reiste vi til Spania og der levde jeg vel livets glade dager, og det samme når jeg kom hjem. Visste jo at jeg skulle til Oslo og få dommen tre uker seinere.

Igår var dagen kommet og det viste sjokkerende enda mere økning i muskelmassen og i tillegg hadde jeg gått ned 2%! Har mindre fettprosent nå enn jeg noen gang har hatt. Men vekta er tilnærmet som den var før. Men det viser jo bare at vekta har ingenting å si. Jeg stresser ikke med kiloene. Jeg syns det er moro å endelig kunne gi absolutt alt på trening og føle at man blir sterkere. Det har ikke alltid vært like lett på diett.

Jeg fikk beskjed å gjøre som jeg har gjort til nå og vente med å vurdere diettstart til neste samling. Gud som jeg gleder meg til å bygge enda mere nå! Super motivert! Så nå reiser jeg hjem og klar for å bygge mest mulig før neste samling!

Ha en fin farsdag. Dagen skal tilbringes med min familie:)

Hvordan vet man at man har funnet den rette?

Klokken viser 03.50 og jeg får ikke sove.

9 august var dagen som skulle forandre livet mitt totalt. Den tirsdagen var som en hvilken som helst annen tirsdag, men likevel var den ikke det. Jeg hadde sett deg et par ganger før, og underbevisstheten prøvde allerede da å fortelle meg noe, men jeg forstod det ikke. Lite visste jeg hvordan det skulle bli.

Hvordan vet man at man har funnet den rette? Man bare vet det. Ja hvordan da har jeg alltid tenkt ? Det er ikke mulig å bare vite sånn. Men den dagen falt alle brikkene falt på plass før jeg skjønte det selv. Allerede fra dag 1 var vi knyttet sammen, selv om det tok tid før vi forstod det selv.

Hvordan kan en person være så perfekt for deg? Jo fordi han er den rette. Men hva betyr det? Jeg trur virkelig noen personer er ment å møtes. Prioriteringene mine var annerledes den perioden fordi magefølelsen fortalte meg det. Og det resulterte i noe jeg aldri hadde forutsett.

Du tok både meg og barna med storm. Du kom inn i livene våre når vi minst ventet det. Det falt bare naturlig å gjøre det sånn, og det var aldri noe spørsmål om du skulle møte dem eller ikke. Du er virkelig perfekt for meg. Du er først og fremst fantastisk med barna, noe som er det som betyr mest for meg.

Du behandler dem som om de skulle vært dine egne, og du sier det er en selvfølge. Men det er ikke det for veldig mange. Vi ble en liten familie fort og du møtte mine foreldre etter kort tid, fordi det føltes naturlig å gjøre det sånn. Det var liksom en selvfølge og det føles ut som vi har kjent hverandre hele livet.

Det kjennes annerledes ut. Når man tillater seg selv å bare la ting skje. Ikke holde noe tilbake. Kroppen og hodet bare vet det. Lær deg å kjenne på magefølelsen. Den kan fortelle deg veldig mye.

 

Så hvordan vet man at man har funnet den rette? Man bare vet det..

 

 

 

 

Toughest Copenhagen

Da har jeg hatt et par dager for å samle meg etter København. For en helg! Altså 8 km med rundt 40 hindere. X- run var ingenting i forhold. Men fy å gøy det var ! Har vært veldig sliten og mørbanket etter løpet. Sovnet flere ganger under eksamen som jeg hadde på mandag. Kjenner det i hele kroppen. Gikk rett inn i peakweek og det merkes nå.

Det var vanvittig tungt i begynnelsen. Det var mye løping, og jeg var utrolig sliten. Jeg hadde spist dårlig før løpet og. Men etter kort tid kom energien. Og den trengte jeg virkelig.

Det værste hindere var vel på slutten når vi skulle løpe opp en vekk uten tau. Jeg var ikke lang nok til å nå opp til toppen så jeg datt ned igjen;) Men på andre forsøk gikk det med hjelp av de andre;) Ellers var det mye vannhindere, og monkey bars. Ble et par strafferunder men det er helt greit ;)

Jeg hadde aldri klart det uten Leon, Cecilie, Adrian og Patrick. Endel av hinderne rakk jeg ikke opp på og da er det godt å ha noen som backer deg opp.

Slenger med et par bilder:) Nå står Oslo for tur og NM i bikini fitness :) Masse spennende som skjer denne uka :)

Burgerkveld

Igår trasket vi Københavns gater i timesvis og fikk handlet litt forskjellig :) Kvelden ble avsluttet på Jensens Bøfhus. For meg er det viktig å kunne nyte god mat når jeg er på tur. Det hadde ikke blitt det samme om jeg skulle sittet på sidelinjen mens de andre var på restaurant. Hadde jeg skulle stille nå hadde jeg jo selvfølgelig gjort det.

Men snart skal jeg tilbake til vanlig mat og det var noe av det jeg har gruet meg til. Jeg var redd dette skulle gå til hodet på meg. Redd for å legge på meg igjen. Man blir litt gal i hodet av denne prosessen.. Det er ingen hemmelighet. Men jeg føler at hvis jeg kan spise en burger meg god samvittighet så har jeg vettet sånn tålig i behold enda ;)

Idag er det toughest på planen. Og jeg både gruer og gleder meg :) Mest til å se min beste venninne som kommer inn fra Sverige:)

Slenger meg litt bilder fra gårsdagen :)

Følg meg gjerne videre på snap: tjl-tone og insta: tjltone

Bikinifitness og Køben tur!

Da sitter jeg i bilen på vei til København. Vi skulle egentlig ta båten fra Kristiansand men den ble innstilt så da fikk jeg en time på å preppe mat, pakke, bytte bil og hente de andre for å rekke båten i Sandefjord. Underveis fant vi ut at den var full.. Like greit for det ene dekket var nesten tom for luft så brukte litt tid på å få fikset det. Lurer på hva det neste blir??

Uansett nå er vi på vei og klare for å løpe toughest på lørdag :) Aner ikke hva vi går til, men syns det er litt av sjarmen ;) Liker å ikke vite noe om de ulike hinderne, så blir det litt mere spennende når man står der :)

Tok nye formbilder her om dagen og kjente at jeg ble litt overrasket egentlig. Er jo ingen hemmelighet at jeg har cheatet litt og ikke fulgt all treningen til punkt og prikke, men sannelig var ikke kroppen bikiniklar likevel ! Med ikke fulgt programmet mener jeg at jeg har trent det jeg har følt for den dagen, men likevel trent 6 dager i uken stort sett.

Det er ca 23 uker mellom bildene.. Og da jeg fikk se bildene merket jeg at jeg angret på at jeg ikke skulle stille nå likevel. Jeg ser jo nå at jeg kunne klart det. Men jeg skal kjøre løpet ut med kalorikutt og det som hører med, så jeg vet hva jeg går til når jeg skal stille neste år :) Enda kjipere var det når coachen sa jeg burde ha stilt og. Men jeg vet at jeg ikke er trygg på poseringene, og jeg er ikke klar for å vise meg frem på den måten på en scene. Jeg må begynne i det små. Jeg kommer sterkere tilbake!

Og med det så sier jeg god helg :)

Introvert

Det å være introvert er ikke bare enkelt. Da jeg var mindre fikk jeg foreldre mine til å lyve for meg. Jeg ville ikke leke med de andre. Hvorfor kunne de ikke bare forstå at jeg ville være alene? Hvorfor skulle jeg være så annerledes?

Jeg klarte heller ikke å si nei. Gikk og gruet meg fordi jeg ikke hadde mot nok til å si ifra. Fant på dumme unnskyldninger i ettertid for å slippe unna. Men jeg ville bare være i fred med tankene mine. Jeg trivdes best i mitt eget selskap. Hvorfor anses det som å være ensom? Noen har bare behov for å være alene, og det må da være lov?

Tilslutt gikk jeg på en kjempe smell og unngikk alt. Jeg mistet venner fordi jeg bare skjøv de vekk. De ble lei av at jeg alltid sa nei. Og jeg tenkte at det var bedre å ikke ha noen venner enn at de skulle måtte være med meg.

Min måte å skyve de vekk på var å opptre konstant sur. Jeg var egentlig ikke det, men da visste jeg at de forsvant om jeg bare oppførte meg ille nok. Ingen vil henge med ei sur ei, og det var jo det jeg ville oppnå.

Nå i ettertid skjønner jeg jo hvor tåpelig jeg har oppført meg. Jeg vet nå at jeg trenger venner i livet mitt. Jeg trenger noen å dele de tankene jeg satt alene med før. Men jeg slipper veldig få helt inn på meg. Og det et greit. Små steg.

Det har tatt mange år og komme dit jeg er idag. Og jeg er stolt.. Det må da være lov ?

Gjesteblogger hos Anette Marie :)

Hei ! Idag ligger det ute et veldig personlig innlegg på Anette Marie sin blogg :) Sjekk det ut :) Følg meg gjerne videre på snap tjl-tone og insta tjltone

Helg !

Stikker bare innom for å si hei:) Dagen idag har gått til husarbeid og vært med ungene på lekeplassen. Høres ikke så alt for mye ut, men jeg er blitt et skikkelig surrehue på diett. Ting tar litt lengre tid, og jeg glemmer ting hele tiden... En snik titt på dagen vår kan du se på snap tjl-tone.

Denne uken har jeg holdt meg helt til dietten og er fornøyd med det. Det er hardt å gå så lenge på underskudd og jeg er sliten hele tiden. Men idag kasta jeg innpå en "futt"! Og det gjorde susen ! Følte endelig jeg hadde litt overskudd til å bare være meg:)

Ble hviledag idag fordi jeg ikke hadde barnevakt så får vi se i morgen om jeg kan få det til. Noen gang er det bare sånn.

Ønsker dere en riktig god helg ! Nå skal jeg se ferdig svampe Bob med barna og så blir det avslapping resten av kvelden.

Klem Tone

Hvordan komme tilbake igjen?

Jeg sliter litt med å finne motivasjonen nå som jeg liksom ikke har noe mål å gå etter. Unnskyldningen blir liksom; " ja men jeg skal jo ikke stille likevel.." Det er jo bare helt idiotisk. Man kommer inn i en dårlig sirkel av unnskyldninger. Det er viktig å føle at målet ikke er uoppnåelig. Da gir man bare opp. Man kan heller justere målet etterhvert som man er sterk nok til å gjennomføre det. Akkurat nå er målet mitt å følge teamet mitt til målstreken og holde ut med dietten og treningen.

Jeg følger ikke treningsprogrammet helt hundre for tiden. Jeg trener det jeg har lyst til den dagen. Ellers er jeg redd jeg mister hele motivasjonen. Vil jeg trene bein tre ganger i uken, ja så gjør jeg det. Trur det er viktig, spesielt hvis du absolutt ikke vil gå på trening. Velg favorittøvelsene dine, så utvikler det seg kanskje til en bra økt likevel.

Dagen etter en sprekk bør man bare komme seg på trening, kanskje ta en ekstra gåtur. Og følge dietten ikke minst. Ikke tenk at du skal kutte noe mat, da ender du bare opp igjen i sjokoladeposen. Tro meg, jeg snakker av erfaring.

I dag tok jeg på meg kjole og stelte meg litt ekstra bare fordi jeg hadde lyst. Det er viktig å føle seg fin innimellom, så en ikke bare blir sittende i joggebuksa i sofaen. Finn frem bilder når du har vært på ditt beste, og prøv å finne tilbake til den følelsen som du hadde da. Ta vare på komplimentene du får. Det viktigste er at du føler deg bra innvendig for da vil du skinne på utsiden. Det er veldig lett å se seg blind på seg selv i en sånn prosess.

Å gjøre klar maten er selve nøkkelen. Har du matboksene klare er sannsynligheten liten for at du velger andre alternativer. Nå er vi inne i den fasen at vi tenker konstant på mat, og en har lyst på alt en ikke kan ha. Men jeg må prøve å tenke på de tingene som betyr noe. En blir ikke glad av å spise sjokolade. Det er en veldig kortvarig glede. Og følelsen du sitter igjen med etterpå, gjør det ikke verdt det! Nå skal jeg ta i bruk mine egne tips og gå helga i møte :)



Klem fra Tone

 

 

 

Hvor ble det av sjokoladeposen?



I dag tenkte jeg å skrive litt om motivasjon.Da jeg startet denne reisen, var ikke målet mitt å stille i bikini fitness. Målet var å få en sunnere livsstil. Jeg hadde aldri trudd at jeg i det hele tatt skulle vurdere å stå på den scenen. Det var ikke meg. Men målet ble nådd relativt fort og plutselig hadde jeg bestilt meg poseringssko! I løpet av prosessen bli man veldig gira. Man ser at kroppen forandrer seg, og selvtilitten stiger.

Det er ingen hemmelighet at sommeren var hard. Jeg hadde gått 14 uker diet, og plutselig sa kroppen stopp. Jeg var helt ødelagt. Dette skjedde rett før jeg skulle ha barna på ferie i 2 uker alene. Jeg gruet meg til å få barna hjem, og jeg var ikke i stand til å glede meg over ferien sammen med dem. Jeg gråt flere ganger i uken og følte jeg hadde mislykkes helt som mor.

Jeg lånte de en dag da de var på ferie hos pappaen, og fikk meg en oppvekker da vi besøkte en park og jeg var så sliten at jeg ikke orket å glede meg sammen med dem. Jeg satt på en benk hele dagen og ventet bare på å få levert dem igjen. Hva slas mor er du når du føler det sånn?  

Da bestemte jeg meg for at når barna kom hjem måtte jeg ta noen grep. Vi reiste en uke til sverge og jeg la inn litt ekstra karbo de dagene jeg følte meg utslitt. De første gangene du velger å cheate føles helt forferdelig, men jeg merket fort at dette var noe kroppen trengte. Den scenen var ikke så viktig for meg om det skulle gå ut over barna mine.  

Da vi da skulle på neste måling var jeg rimelig sikker på at jeg hadde ødelagt for meg selv, selv om jeg hadde trent alt jeg skulle. Så jeg var veldig forberedt på at coachen kom til å si at jeg ikke fikk stille. Men målingen viste en nedgang på 2,45 %! Og målet om å stille i  NM var innenfor rekkevidde om jeg bare gav gass de siste 7 ukene. Da ble spørsmålet om jeg skulle fortsette på kaloriunderskudd og gi alt, eller bare fortsette på dietten uten å stille. Vi kuttet enda flere kalorier og jeg reiste hjem enda mer usikker en før.

Da jeg kom hjem var jeg i en slags mellomfase. Jeg klarte ikke å bestemme meg, jeg klarte ikke å ta det valget. Den scenen skremte vettet at meg, men skulle det stoppe meg da? Jeg trur innerst inne jeg ønsket å ødelegge litt for meg selv sånn at jeg ikke kunne stille. Da var liksom valget tatt for meg. Så jeg tok den posen med sjokolade som jeg hadde liggende i kjøleskapet og trøkket den ned på under to dager. For de som følger meg på snap har sett at jeg har veid den med jevne mellomrom, og den veide nøyaktig 723 gram! Det stoppet ikke bare med den sjokoladeposen, men det er en annen historie.

Ingenting føltes ut som var noe vits lengre. Hvis ikke jeg skulle stille hva var da vitsen med å fortsette med dietten? Jeg var full av unnskyldninger, men en ting jeg ikke droppet og det var å gå på trening. Det er det eneste akkurat nå som gir meg noe form for glede. Bare den tiden jeg tilbringer på Shapes, alene eller sammen med andre, gir meg så utrolig masse akkurat nå. Jeg har virkelig fått venner for livet. Der kan du tilbringe tid sammen med mennesker som ikke kjenner deg så godt privat og ikke kjenner til de demonene du sliter med hver dag, Det er ingen press om å dele noe av seg selv, man fokuserer på treningen. Og det er veldig godt akkurat nå.

Det ligger mye mer bak enn bare å trene seg opp til en bra kropp. Psyken min har vært langt nede og det jobber jeg med enda den dag i dag. Selvtilliten har vokst på disse ukene, men den vil nok aldri bi helt bra. Og rådene jeg gir andre om å drite i hva ale andre sier, klarer jeg ikke å ta til meg selv. Jeg merker at jeg egentlig ikke klar psykisk for den scenen, og jeg har aldri hatt noe ønske om å vise meg frem på den måten, og det skremmer vettet av meg!

Ting går veldig i bølgedaler nå og jeg er inne i en tung periode. Barna har vært hos meg mange dager i strekk nå, det har vært mye krangling, Huset ser ikke ut, og tiden strekker ikke til. Jeg begynte på skolen for 2 uker siden og har enda ikke kjøpt alle bøkene. Hvorfor forteller jeg alt dette? Ikke for å få sympati, men for å vise at det man viser på sosiale medier ikke alltid er den fulle sannhet. Det er tungt å sjonglere barn, trening, diett, jobb og skole. Det er ingen hemmelig, men jeg skal klare det selv om ting føles litt tungt akkurat nå.

Jeg har derfor tatt valget med å vente med å stille. Jeg skal ha eksamen uken før og uken ette konkurransen, og hadde jeg bare hatt meg selv å tenke på kunne jeg bare låst meg inne og gitt gass på alt. Men jeg har to barn på 4 og 6 år som ikke fortjener en sliten mamma som sitter hjemme og gråter fordi jeg føler meg som en mislykket mor. Det er verdens værste følelse. Jeg vil ikke stå på den scenene hvis ikke jeg føler poseringen er bra nok, og jeg vil være stolt av meg selv og det jeg har fått til. Ikke føle meg ukomfortabel fordi poseringen ikke satt inne. Ja det er bare få uker igjen sier du, men for meg er det ikke verdt det akkurat nå. Jeg har kommet så mye lengre enn jeg noen gang hadde trodd, både psykisk og fysisk så dette er ikke noe nederlag for meg. Dette er bare begynnelsen! Jeg fortsetter på diett og skal følge kull 3 i mål!

 


 

 

Klem fra Tone

FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM @TJLTONE OG SNAPCHAT @TJL-TONE

X-Run 2016

Her kommer det et lite bildedryss fra årets x-run. Og fy søren for et kick! Jeg ante ikke hva jeg hadde meldt meg på, men det var knall moro! Snakk om endorfinrus da jeg løp over målstreken ! Jeg var kjempe spent før start, men det var bare å gi gass! Jeg ente opp med to strafferunder og en runde i vannet, men det var bare deilig etter en ganske lang etappe med løping. Vi løp individuelt, men holdt sammen som et lag. Og det er jeg glad for. Mange av hinderne var ikke akkurat lagd for småjenter på 156 cm, så glad jeg hadde med meg Patrick, Adrian og Marte, så vi kunne hjelpe hverandre.

Man trenger absolutt ikke være spesielt trent for å være med, og min kondis er virkelig ikke noe å skryte av, men det gikk overraskende bra :) Klarer du ikke hinderne får du en strafferunde, enten løping eller tillegg i tiden.

Vi har allerede planlagt neste års tur, så bare å hive seg med!

 
































 

 


 

Klar for x-run!

Stikker bare innom for å si hei :) Jeg er for tiden i Oslo da jeg skal løpe x-run i morgen. Det kan jo bli spennende på kaloriunderskudd ;) Vi har kuttet enda flere kalorier og det merkes. Jeg skal skrive litt mere om dette i et annet innlegg. Samt om motivasjonen min til å kjøre på videre. Det er ingen hemmelighet at den er litt laber for tiden.

Det var en som sa til meg her om dagen at jeg alltid gikk på trening uansett hva. Jeg hadde liksom ingen dårlige unnskyldninger. Og jeg har ikke tenkt på det sånn før. Og det stemmer jo det han sier. For meg er det 6 dager i uken som gjelder. Og så lenge jeg har det målet å gå etter, kan jeg ta den ene hviledagen min når det passer. Hadde jeg skulle trent 3 dager i uken er det så lett å bare droppe en dag og utsette det hvis en føler seg litt sliten. Og det er verdens dårligste unnskyldning, for den endorfinrusen du får etterpå er undervurdert ! Du går aldri fra trening og angrer på at du gikk.

Selv om en har en dårlig dag så bør en bare komme seg på trening, ikke nødvendigvis med en innstilling om å klare alt. Men kanskje du velger favoritt øvelsene selv om ikke det var det som var planen. Bare for å komme igang. Så kanskje du ender opp med tidenes økt likevel.

Igår hadde jeg en dårlig dag. Var sliten og lei. Og lurte på om i det hele tatt noe var vits å fortsette hvis ikke jeg skulle stille nå likevel. Men jeg tok meg sammen og gikk. En idé kan være å planlegge og trene sammen med noen, for da er det lettere å komme seg ut.

I skrivende stund sitter jeg på trikken på vei til Skullerud for å registrere meg for x-run i morgen. Jeg lever etter prinsippet av å ta enhver mulighet som kommer min vei, og det skal jeg prøve å fortsette med.

Jeg har også rukket å ta en tur innom brow rehab for å få fikset brynene. Det var to måneder siden sist så det trengtes virkelig ! Så nå sitter jeg med capsen ned i øyene og håper at fargen går over til i morgen.

Med det sier jeg over og ut ! Ha en fantastisk helg :) Og følg meg gjerne på snap tjl-tone og insta : tjltone

Bikini fitness debutant for teamjegliker

Da har jeg og kastet meg på bloggebølgen. Av den enkle grunn at jeg må utløp for noen av de tankene som surrer rundt her.

Mitt navn er Tone, og jeg er med i teamjegliker som drives av Anette Marie, og denne bloggen kommer i hovedsakelig til å handle om det og mine tanker rundt det å stille i bikini fitness.

Jeg er alenemamma til to barn på 4 og 6 og jeg studerer økonomi på universitetet i Kristiansand.

Det var en liten introduksjon :) Bildet under viser 4 mnd med hard jobbing og diett. Men reiser stopper ikke der.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Februar 2017 » Desember 2016