hits

Hvor ble det av sjokoladeposen?



I dag tenkte jeg å skrive litt om motivasjon.Da jeg startet denne reisen, var ikke målet mitt å stille i bikini fitness. Målet var å få en sunnere livsstil. Jeg hadde aldri trudd at jeg i det hele tatt skulle vurdere å stå på den scenen. Det var ikke meg. Men målet ble nådd relativt fort og plutselig hadde jeg bestilt meg poseringssko! I løpet av prosessen bli man veldig gira. Man ser at kroppen forandrer seg, og selvtilitten stiger.

Det er ingen hemmelighet at sommeren var hard. Jeg hadde gått 14 uker diet, og plutselig sa kroppen stopp. Jeg var helt ødelagt. Dette skjedde rett før jeg skulle ha barna på ferie i 2 uker alene. Jeg gruet meg til å få barna hjem, og jeg var ikke i stand til å glede meg over ferien sammen med dem. Jeg gråt flere ganger i uken og følte jeg hadde mislykkes helt som mor.

Jeg lånte de en dag da de var på ferie hos pappaen, og fikk meg en oppvekker da vi besøkte en park og jeg var så sliten at jeg ikke orket å glede meg sammen med dem. Jeg satt på en benk hele dagen og ventet bare på å få levert dem igjen. Hva slas mor er du når du føler det sånn?  

Da bestemte jeg meg for at når barna kom hjem måtte jeg ta noen grep. Vi reiste en uke til sverge og jeg la inn litt ekstra karbo de dagene jeg følte meg utslitt. De første gangene du velger å cheate føles helt forferdelig, men jeg merket fort at dette var noe kroppen trengte. Den scenen var ikke så viktig for meg om det skulle gå ut over barna mine.  

Da vi da skulle på neste måling var jeg rimelig sikker på at jeg hadde ødelagt for meg selv, selv om jeg hadde trent alt jeg skulle. Så jeg var veldig forberedt på at coachen kom til å si at jeg ikke fikk stille. Men målingen viste en nedgang på 2,45 %! Og målet om å stille i  NM var innenfor rekkevidde om jeg bare gav gass de siste 7 ukene. Da ble spørsmålet om jeg skulle fortsette på kaloriunderskudd og gi alt, eller bare fortsette på dietten uten å stille. Vi kuttet enda flere kalorier og jeg reiste hjem enda mer usikker en før.

Da jeg kom hjem var jeg i en slags mellomfase. Jeg klarte ikke å bestemme meg, jeg klarte ikke å ta det valget. Den scenen skremte vettet at meg, men skulle det stoppe meg da? Jeg trur innerst inne jeg ønsket å ødelegge litt for meg selv sånn at jeg ikke kunne stille. Da var liksom valget tatt for meg. Så jeg tok den posen med sjokolade som jeg hadde liggende i kjøleskapet og trøkket den ned på under to dager. For de som følger meg på snap har sett at jeg har veid den med jevne mellomrom, og den veide nøyaktig 723 gram! Det stoppet ikke bare med den sjokoladeposen, men det er en annen historie.

Ingenting føltes ut som var noe vits lengre. Hvis ikke jeg skulle stille hva var da vitsen med å fortsette med dietten? Jeg var full av unnskyldninger, men en ting jeg ikke droppet og det var å gå på trening. Det er det eneste akkurat nå som gir meg noe form for glede. Bare den tiden jeg tilbringer på Shapes, alene eller sammen med andre, gir meg så utrolig masse akkurat nå. Jeg har virkelig fått venner for livet. Der kan du tilbringe tid sammen med mennesker som ikke kjenner deg så godt privat og ikke kjenner til de demonene du sliter med hver dag, Det er ingen press om å dele noe av seg selv, man fokuserer på treningen. Og det er veldig godt akkurat nå.

Det ligger mye mer bak enn bare å trene seg opp til en bra kropp. Psyken min har vært langt nede og det jobber jeg med enda den dag i dag. Selvtilliten har vokst på disse ukene, men den vil nok aldri bi helt bra. Og rådene jeg gir andre om å drite i hva ale andre sier, klarer jeg ikke å ta til meg selv. Jeg merker at jeg egentlig ikke klar psykisk for den scenen, og jeg har aldri hatt noe ønske om å vise meg frem på den måten, og det skremmer vettet av meg!

Ting går veldig i bølgedaler nå og jeg er inne i en tung periode. Barna har vært hos meg mange dager i strekk nå, det har vært mye krangling, Huset ser ikke ut, og tiden strekker ikke til. Jeg begynte på skolen for 2 uker siden og har enda ikke kjøpt alle bøkene. Hvorfor forteller jeg alt dette? Ikke for å få sympati, men for å vise at det man viser på sosiale medier ikke alltid er den fulle sannhet. Det er tungt å sjonglere barn, trening, diett, jobb og skole. Det er ingen hemmelig, men jeg skal klare det selv om ting føles litt tungt akkurat nå.

Jeg har derfor tatt valget med å vente med å stille. Jeg skal ha eksamen uken før og uken ette konkurransen, og hadde jeg bare hatt meg selv å tenke på kunne jeg bare låst meg inne og gitt gass på alt. Men jeg har to barn på 4 og 6 år som ikke fortjener en sliten mamma som sitter hjemme og gråter fordi jeg føler meg som en mislykket mor. Det er verdens værste følelse. Jeg vil ikke stå på den scenene hvis ikke jeg føler poseringen er bra nok, og jeg vil være stolt av meg selv og det jeg har fått til. Ikke føle meg ukomfortabel fordi poseringen ikke satt inne. Ja det er bare få uker igjen sier du, men for meg er det ikke verdt det akkurat nå. Jeg har kommet så mye lengre enn jeg noen gang hadde trodd, både psykisk og fysisk så dette er ikke noe nederlag for meg. Dette er bare begynnelsen! Jeg fortsetter på diett og skal følge kull 3 i mål!

 


 

 

Klem fra Tone

FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM @TJLTONE OG SNAPCHAT @TJL-TONE

10 kommentarer

Nina

31.08.2016 kl.16:16

Jeg tror du har valgt helt rett. Man skal ikke presse seg gjennom noe, dersom det ikke er verdt det. For hva er vel mer verdt enn deg selv og barna dine? Hvis ikke du fungerer bra, så går det som du sier utover barna. Ingenting er viktigere enn å ha det bra i livet med de som betyr mest. Jeg er helt sikker på at den scenen venter på deg den dagen du føler deg sterk nok til å gjennomføre. Du er "bare" et menneske du også, og det er viktig å ta vare på det mennesket. Jeg syns du har vært kjempeflink, så all kred til det du faktisk har oppnådd på den korte tiden. Du inspirerer, og for meg trenger du ikke stå på en scene for å "bevise" hva du har klart. Jeg heier på DEG :)

tonethomassen

02.09.2016 kl.00:39

Tusen takk Nina: enig i det du sier, og scenen venter ;) Betyr masse at du tar deg tid til å sende meg en lang melding <3

:)

01.09.2016 kl.10:13

Tror det var lurt av deg! Og du er jo enda ung, så du har mange år fremover som du har muligheten til å stille, hvis du plutselig skulle få lyst til det. Og du må huske på alt det du har fått til frem til nå, og all kunnskapen du har tilegnet deg! Du er rå :)

tonethomassen

02.09.2016 kl.00:38

Tusen takk :): betyr masse! Og enda ung, den likte jeg ;)

Guro

01.09.2016 kl.16:13

Akkurat som on det er endå meir ekte når det er slik, at en spiser sjokolade og er sliten. For endå mer respekt over hvor flinke dere er da . Og sjøl om du ikkje stiller så er du skikkelig flink som sjonglerer skole, som et krevende fra første stund , og barna , og diett livet i tillegg . Har heiet på deg fra første stund , og gjør det fortsatt 😊

tonethomassen

02.09.2016 kl.00:38

Tusen takk Guro: Betyr masse !! <3

Vibecke

01.09.2016 kl.20:36

Stå på videre :D Eg beundrer deg og det du har oppnådd :D Elsker å følge deg og de andre jentene på teamet :D

tonethomassen

02.09.2016 kl.00:37

Tusen takk Vibecke: Betyr kjempe masse <3

Anita

02.09.2016 kl.00:49

Flink er du og fantastisk ser du ut 🙌🏻

Hyggelig er du i tillegg 💖

Men barna kommer forrand alt annet i livet. Har du ikke krefter til lek m dem i parken er det på tide å gjøre forandringer.

Stor forskjell på å se "sunn" bra ut og "utsultet" sliten ut..

Kjenn etter på kropp og psyke så gjør du de rette valgene..

Uansett HEIER PÅ DEG 👏🏻👏🏻👏🏻

Sees på trening flotte deg ✌🏻️

tonethomassen

11.09.2016 kl.09:18

Anita: tusen takk! :) Det gjør vi!

Skriv en ny kommentar